Helsetjenestene preges av systemer som oser av 90-tallet. Faksmaskinen benyttes fortsatt flere ganger daglig. Systemene krever mye opplæring og er lite tilpasset fagfolkas behov. Helsepersonell bruker også mye tid på å hente inn informasjon manuelt som allerede finnes i andre systemer. Utviklingen har gått sakte i et fagområde preget av mange aktører, juridiske avgrensninger, politiske føringer og organisatoriske hindre. Det er rett og slett vanskelig å skape fart og flyt med mange som skal være med å bestemme. Og brukerbehovene har druknet på veien.
Jens Aga Malm og Liv Oftedal Rossow har de siste årene har de jobbet tett på utvikling av helsedataområdet i Oslo kommune for å kunne levere enda bedre helsetjenester med den nye legevakten. Målet har vært å tilby bedre kvalitet på tjenestene og å frigjøre tid for helsepersonell slik at de bruker mest mulig tid med pasientene. Og ikke minst, å ivareta informasjonssikkerhet og personvern for brukerne.
I dette foredraget vil de dele praktiske erfaringer fra det å faktisk få til resultater på tross av komplekse rammebetingelser. Hvordan prioriterer de brukerbehov i en jungel av aktører som skal være med å bestemme? Hvordan skaper de fremdrift og flyt når systemer, politikere, og juridiske perspektiver må ivaretas kontinuerlig? Hvordan ser det ut når de får til å skape gode systemer til helsetjenestene?
Nøkkelpunkter:
- Hvem bestemmer når sektoren består av 6000 aktører?
- Helsenæringen skal bli større, skal offentlig sektor drive egenutvikling i denne sektoren?
- Hvordan drive brukernær utvikling i praksis?